Jeg er født og oppvokst i Vestre Slidre, Valdres, og jeg har kjære minner fra min bestemor som ofte brukte dette uttrykket, for eksempel «Nei, no va du agalaus, Terje!»

Jeg husker dette udelt som et positivt utsagn, knyttet til noe hun syntes var bra ved meg eller med noe jeg gjorde. Noen Google-søk viser at «agalaus»/«agalaust» også er et forsterkingsord, jevnfør Valdresmålordlista der det defineres som «veldig» (Valdresmaalordliste.pdf (avisa- valdres.no)) eller «kjempe» (Innlandets beste dialektuttrykk? – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio). «Agalaus(t)» synes derfor å være et tilsvarende begrep som for eksempel «fole» i Romsdal eller «tjøle» på Nord-Møre. Og andre landsdeler og dialekter har sannsynligvis egne begreper om det samme. På Google finnes en god del informasjon om dette begrepet i Nord-Norge der det betyr rastløs, urolig, uregjerlig, vanskelig å holde styr på, egenrådig og uredd.

Senjamållaget skriver følgende om agalaus:

«Ordet stammar frå gamalnordisk agilauss i same tydinga. Gamalnordisk agi betyr redsle, respekt blanda med otte. Ein agalausing er ein som ikkje viser respekt for folk eller for skikk og bruk. Kor mange har ikkje hørt formaninga: «Ver no ikkje så agalaus, unga!» Det vidare opphavet til ordet finn vi i germansk *agi frå indoeuropeisk *agh- vere redd. Laus kjem frå gamalnordisk lauss, germansk *lausa og indoeuropeisk *leu- skille, løyse. Normert skrivemåte på ordet er "agelaus". Aktlaus er nyare og har ei litt anna tyding, nemleg at ein ikkje tar omsyn til konsekvensane. Ordet kjem frå tysk acht oppmerksamheit, med uropphav i indoeuropeisk *ok "tenke seg om".»

I Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog, (Udgivet efter det kongelige Norske Videnskabs-Selskabs Foranstaltning og paa dets Bekostning. Kristiania. Trykt hos Carl C. Werner & Comp. 1850) står det følgende: agelaus (el. agalaus), adj., selvraadig, aveløs; ogsaa: vild, overgiven, ubesindig.

I denne sammenheng, med lansering av musikkgruppa AGALAUS kan en kombinasjon av disse betydningene passe:

• Å være uredd, for da kan en tørre å ta en sjanse og slå seg løs/være litt vill.
• Å gjøre noe annerledes og på sin egen måte; våge å gå «mot strømmen».
• Å ikke ha overdreven respekt eller skrekk overfor autoriteter som har sterke forventninger om én bestemt væremåte.
• Å ha tro på seg selv, og bevare håpet, spesielt når tilværelsen er vanskelig.

En del av tekstene bærer preg av slike kjennetegn. Forhåpentligvis vil noen synes at resultatet vi presenterer er agalaust i positiv betydning.

Oppstart i Modum

Jeg har hatt musikk som hobby siden jeg fikk min første gitar på ungdomsskolen. Jeg har spilt i visegrupper og sunget i kor, men det var først da jeg ble invitert til å spille og synge sammen med en gruppe på Sysle i Modum (bestående av Flemming Holm, Arvid Skretteberg, Jan Tandberg og Erling Sandberg) at jeg fikk den nødvendige utfordringen på å spille og synge i band. Gruppa var opprinnelig et instrumentalt «Shadows-band», men de ønsket å utvide med noen som kunne bidra med sang. Følgelig har vi i flere år øvd inn et repertoar med både gamle og nyere cover-låter innen sjangeren melodiøs rock, og vi har hatt noen opptredener i lokalmiljøet. Gruppa skal ha stor takk for at de har trodd på meg og gitt meg muligheter og inspirasjoner som jeg har vokst på.

Selv om jeg har laget noen sanger tidligere, ble det først under Corona-pandemien med mye hjemmekontor og forbud mot å møtes i større grupper (og følgelig ingen ukentlig øving med musikkgruppa), hvor jeg begynte å lage sangtekster og komponere låter. Erling Sandberg skapt seg et imponerende profesjonelt hjemmestudio på Snarum, noe som har vært en svært viktig arena for innspilling og miksing av låtene på første albumutgivelse "Ein god dag".

På denne EP-en, som ble lansert 2023, var det avgjørende å få med profesjonelle folk på laget. Ole Ask (www.oleask.com) er en etablert artist, hjemmehørende i Vikersund, og han har vært en svært velvillig og idérik produsent, i tillegg til å ha bidratt musikalsk. Lars Lind (www.larslind.com) er også en etablert artist fra nabobygda Åmot som har gjort en ypperlig jobb med masteringen av låtene. Håkon Skagen (bratsj og saksofon) og Tone Martha Eriksen (piano og sang) er musikkpedagoger som har bidratt til å løfte den musikalske kvaliteten betydelig.

Fortsettelse i Holmestrand

"Ein god dag" kan betraktes som kapittel 1 av prosjekt Agalaus. Siden da har hovedsakelig to faktorer vært av betydning for veien videre til prosjekt Agalaus.

Den ene faktoren var at Agalaus-medlem Jan Tandberg (trommer, bass, trekkspill) døde i januar 2024 etter lengre tids kreftsykdom. Vi var håpefulle på at behandlingen skulle gjøre ham frisk, men det ble brått en forverring som ikke lot seg stoppe. Dette var tragisk for Jan og hans nærmeste. For prosjekt Agalaus var hans bortgang også et stort tap (se tekst og hør «Avskjed» som er dedikert til Jan). Fordi vi måtte undersøke om noen kunne fylle dette tomrommet, ble den videre framdrift for prosjekt Agalaus satt på vent.

Den andre faktoren var beslutningen om å flytte fra Modum og til Holmestrand i desember 2023. På tross av dette var planen å fortsette samarbeidet rundt prosjekt Agalaus med besetningen i Modum. Som følge av Jans bortgang måtte disse planene revurderes.

Som ny i Holmestrand var jeg på utkikk etter et musikkmiljø. Jeg fikk raskt tips om å kontakte Studio 1915 v/Arnstein Roch Øverland, og han var svært positiv til et samarbeid. Sammen med co-produsent Simen Sveberg Andreassen har de tatt veldig godt imot meg og mine låter. Deres lange erfaring, samt lettvinn logistikk for meg med gangavstand til studio, innebar at samarbeidet rundt prosjekt Agalaus med besetningen i Modum ble avsluttet til fordel for Studio 1915.

Tusen takk til fine Modum-folk for laget og for godt samarbeid i kapittel 1 av prosjekt Agalaus!

Kapittel 2 av prosjekt Agalaus skrives følgelig fra februar 2024 med base i Holmestrand. Samarbeidet med Arnstein og Simen viste seg raskt å være svært fruktbart. Disse to har lang fartstid både som musikere og produsenter (se Studio 1915 på Facebook, og shotgunwhalers.com; Shotgun Whalers).

For meg som låtskriver er Arnstein og Simen viktige inspiratorer som gir meg nødvendige og konstruktive tilbakemeldinger. De lager nydelige arrangementer på låtene hvor de også briljerer musikalsk på sine mange instrumenter. Der det likevel har vært behov for forsterkninger, har de på noen av låtene hentet inn bidragsytere fra sitt brede nettverk av musikere. Disse er Hallvard Eriksen på el-gitar, Erik Bentsen på saksofoner, og Rune Jensen på bass, piano og orgel. Med disse flotte musikerne på Agalaus-prosjektet er det med stolthet og glede jeg nå slipper albumet «Myras gull».

Bidragsyterne på «Myras gull»

Arnstein Roch Øverland jobber som instruktør, produsent, regissør, musikalsk leder og musiker med bred erfaring fra scenekunst og musikkproduksjon. Han er komponist av rundt 300 sanger og 10 musikaler og har medvirket i over 75 forestillinger innen revy og teater. Arnstein har drevet Studio1915 i Holmestrand gjennom 30 år med arbeid innen innspilling, miksing, undervisning og vokalcoaching.

Arnstein er dirigent for fire kor: Tordenskiolds Menn, Regnbuen Seniorkor, Drammen demenskor, og Blå Resept (helsekor i Drammen), og han holder jevnlig sangseminarer og kurs for en rekke virksomheter. Arnstein er engasjert i Holmestrand Byteater med arbeid rettet mot alle aldersgrupper. For sin langvarige innsats fikk han i 2012 Holmestrand kommunes kulturpris, og i 2014 Holmestrand Rotaryklubbs ÆresNysgjerrig-pris.

Simen Sveberg Andreassen er sanger, låtskriver og multiinstrumentalist, i tillegg til å være en erfaren lydtekniker og produsent. Han er aktiv både på scenen og i studio, og jobber bredt innen ulike sjangre i det uavhengige musikkmiljøet. Som utøvende artist spiller han i bandet Shotgun Whalers som har gjennomført flere hundre konserter i Norge og Europa. Som produsent og lydtekniker har Simen lang erfaring fra en rekke innspillinger og utgivelser både i Studio 1915 og gjennom sitt eget prosjekt MoonLittle. 

Med en kombinasjon av musikalsk allsidighet og teknisk kompetanse bidrar Simen i hele produksjonsprosessen -- fra idé og låtskriving til ferdig utgivelse. Hans arbeid kjennetegnes av et sterkt engasjement for kunstnerisk uttrykk og lydkvalitet.

Hallvard Eriksen er en gitarist fra Holmestrand hvor han til vanlig spiller i Vestfold-bandet Shotgun Whalers. Han har de siste fire årene bodd i Arendal, hvor han har blitt godt etablert i Arendals musikkmiljø. Hallvard har siden sommeren 2023 vært fast medlem i det lokalt kjente Bård Rannekleiv Band.  

Erik Bentsen er saksofonist og musikklærer. Han har tidligere spilt i husband på Smuget og Muddy Waters, videre spilt med Amund Maarud & The Grand, Vidar Busk, Thor Henki Holm Hansen, Small Town Ramblers, Lady J. & her Bada Bing Band. Erik spiller for tiden med Powersection.

Rune Jensen spiller bass og keyboard. Rune var fast pianist for Trygve Hoff på åttitallet, og spiller også bass på egne og andres prosjekter. I disse dager skriver han musikk til en cowboy-musical for barn.

Litt om meg og min inspirasjon

Terje Tilden er opprinnelig fra Vestre Slidre i Valdres. Har to barn og fire barnebarn. Vi bodde og jobbet på Vikersund i Modum i 40 år før vi flyttet til Holmestrand i forbindelse med overgang til pensjonisttilværelse. «Bonusen» er nå å kunne realisere mer av musikkinteressen gjennom prosjekt Agalaus.

Jeg skriver tekst og melodier, og det blir mest nært og ekte for meg at tekst skrives og framføres på min opprinnelige Slidre-dialekt fra Valdres. Tilblivelsen av låtene skjer nesten uten unntak ved at teksten skrives først. Inspirasjonen kan være et minne, et standpunkt, en hendelse eller opplevelse av personlig art. Det blir umulig for meg å skrive om uvesentligheter; teksten må ha et innhold og betydning som jeg kan stå inne for. Hvorvidt dette kvalifiserer som lyrikk, får andre vurdere. Som oftest forblir teksten ganske uforandret gjennom prosessen med å ferdigstille låten, mens melodien kan trenge mange runder. Av og til betyr dette at jeg må «nullstille» ved å forkaste en tidligere versjon, la materialet ligge en stund før jeg prøver meg fra en annen vinkel. For eksempel «forelska» jeg meg i et bestemt AC/DC-lydbilde jeg ønsket å få gjenskapt i en egen låt. Men ifølge Arnstein er ikke dette noen suksessoppskrift. Isteden rådet han meg til å la teksten «tale til meg» slik at en melodi kunne dukke opp uten noen forhåndsbestemte føringer. Så, AC/DC-ideen var ikke liv laga og måtte forkastes. Ved å følge Arnsteins råd vokste det fram en helt annerledes melodi, der denne framhevet teksten.

Arnstein og Simen kan også gjerne foreslå en ny rytme, lydbilde og arrangement fra en helt annen sjanger enn hva jeg hadde forestilt meg. Dette ønsker jeg velkommen fordi det åpner for helt andre og spennende muligheter, noe som bidrar til å løfte låtene betydelig.

Albumet som vi har jobbet fram er ganske variert tema-, melodi- og arrangementsmessig hvor vi har boltret oss i ulike sjangre. Mye av inspirasjonen finner jeg i amerikansk rock og rockeballader som gjerne kalles «heartland rock», «americana» og «roots». Warren Zevon og John Cougar Mellencamp kan stå som nydelige eksempler på dette. Av norsk-syngende artister lytter jeg gjerne på Magnus Grønneberg, Eva Weel Skram og Erlend Ropstad.

Låtene

Det er risikabelt å skulle formidle egen intensjon eller tolkning av låtene. Tekstene står på egne bein. Og så blir det opp til mottakeren hvordan låtene oppleves og tolkes. Men litt kan jeg si om disse 11 låtene, og disse presenteres her i den rekkefølge de spilles på albumet:

Noe av det jeg snakket med Arnstein om første gang vi møttes, var selve Agalaus-navnet (se tidligere redegjørelse). Samtalen ga meg inspirasjon til å lage en låt med denne tittelen. I bunn og grunn er «Agalaus» en takknemlighets-gest til min bestemor, Bertine. Låta slår også an tonen til et tema som berøres flere steder i albumet; om det å ha noen viktige personer i sitt liv som tror på en og godtar en som den en er, uavhengig av ens prestasjon. Evner vi å tone ned prestasjonpresset («gjøren»), og i større grad vektlegge «væren»? («Katten», «Roe ned», «Det store i det små».)

Et annet gjennomgående tema i flere av låtene er håp; hvordan klare å se noen lyspunkter i en vanskelig og mørk tid («Søvnlaus», «Oktober»). I den sammenheng viser forskning at å fokusere på de positive aspektene av livet - istedenfor å dvele ved det som er problematisk - kan ha stor betydning ved at det reduserer stress og fremmer lykkefølelse. «Takk tilfeldigheit» er en konkretisering av et slikt råd om hver dag å ha en bevissthet på å være takknemlig. «Avskjed» er som tidligere nevnt til minne om Jan Tandberg, og er dermed trist og vemodig. Samtidig gir låta en hyllest til levd liv med en takknemlighet for det som en gang var, og som fortsatt har betydning.

Albumet har også flere andre ledetråder til viktige verdier for meg, for eksempel at de som roper høyest om å få oppmerksomhet, ikke alltid fortjener å få det. De fleste andre er alminnelige og skikkelige folk som kanskje er litt for beskjedne og stillfarne («Han sa 'kje stort, men tenkte sitt» fra «Stille vatn»). Dermed blir de ikke lagt merke til, følgelig uten å få den oppmerksomhet og verdsetting de hadde fortjent. Tilsvarende gjelder også typer av natur som mange ikke ser verdien av («Myras gull»). Dette temaet tangeres i «Framand bekjent» der jeg forteller om en person jeg trodde jeg kjente godt, og som jeg møtte med forventning om en meningsfull samtale. Når denne praten isteden blir preget av å formidle status og prestasjoner, noe jeg opplever som skryt og jåleri, ja da foretrekker jeg heller å snakke om været.