Skip to main content

Om meg og oss

Om Terje Tilden​

Selv om jeg har bodd og jobbet i Modum i snart 40 år, der bokmål er det daglige skriftspråket, var det først da jeg begynte å skrive sangtekster på min opprinnelige dialekt at jeg fikk et eieforhold til sangene. Jeg legger stor vekt på at tema og innhold i tekstene skal ha mening, i hvert fall for meg. Å skrive på Valdres-dialekt gir meg derfor den nødvendige nærhet til sangene, ved at de blir personlige og autentiske. Dette har også sammenheng med valg av navn på musikkgruppa; AGALAUS.

Om navnet AGALAUS​

Jeg er født og oppvokst i Vestre Slidre, Valdres, og jeg har kjære minner fra min bestemor som ofte brukte dette uttrykket, for eksempel «Nei, no va du agalaus, Terje!»

Jeg husker dette udelt som et positivt utsagn, knyttet til noe hun syntes var bra ved meg eller med noe jeg gjorde. Noen Google-søk viser at «agalaus»/«agalaust» også er et forsterkingsord, jevnfør Valdresmålordlista der det defineres som «veldig» (Valdresmaalordliste.pdf (avisa- valdres.no)) eller «kjempe» (Innlandets beste dialektuttrykk? – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio). «Agalaus(t)» synes derfor å være et tilsvarende begrep som for eksempel «fole» i Romsdal eller «tjøle» på Nord-Møre. Og andre landsdeler og dialekter har sannsynligvis egne begreper om det samme. På Google finnes en god del informasjon om dette begrepet i Nord-Norge der det betyr rastløs, urolig, uregjerlig, vanskelig å holde styr på, egenrådig og uredd.

Senjamållaget skriver følgende om agalaus:

«Ordet stammar frå gamalnordisk agilauss i same tydinga. Gamalnordisk agi betyr redsle, respekt blanda med otte. Ein agalausing er ein som ikkje viser respekt for folk eller for skikk og bruk. Kor mange har ikkje hørt formaninga: «Ver no ikkje så agalaus, unga!» Det vidare opphavet til ordet finn vi i germansk agi frå indoeuropeisk agh- vere redd. Laus kjem frå gamalnordisk lauss, germansk lausa og indoeuropeisk leu- skille, løyse. Normert skrivemåte på ordet er "agelaus". Aktlaus er nyare og har ei litt anna tyding, nemleg at ein ikkje tar omsyn til konsekvensane. Ordet kjem frå tysk acht oppmerksamheit, med uropphav i indoeuropeisk *ok "tenke seg om".»

I Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog, (Udgivet efter det kongelige Norske Videnskabs-Selskabs Foranstaltning og paa dets Bekostning. Kristiania. Trykt hos Carl C. Werner & Comp. 1850) står det følgende: agelaus (el. agalaus), adj., selvraadig, aveløs; ogsaa: vild, overgiven, ubesindig.

I denne sammenheng, med lansering av musikkgruppa AGALAUS kan en kombinasjon av disse betydningene passe:

  • Å være uredd, for da kan en tørre å ta en sjanse og slå seg løs/være litt vill.
  • Å gjøre noe annerledes og på sin egen måte; våge å gå «mot strømmen».
  • Å ikke ha overdreven respekt eller skrekk overfor autoriteter som har sterke forventninger om én bestemt væremåte.
  • Å ha tro på seg selv, og bevare håpet, spesielt når tilværelsen er vanskelig.

En del av tekstene bærer preg av slike kjennetegn. Forhåpentligvis vil noen synes at resultatet vi presenterer er agalaust i positiv betydning.

Historikk​

Jeg har hatt musikk som hobby siden jeg fikk min første gitar på ungdomsskolen. Jeg har spilt i visegrupper og sunget i kor, men det var først da jeg ble invitert til å spille og synge sammen med en gruppe på Sysle i Modum (bestående av Flemming Holm, Arvid Skretteberg, Jan Tandberg og Erling Sandberg) at jeg fikk den nødvendige utfordringen på å spille og synge i band. Gruppa var opprinnelig et instrumentalt «Shadows-band», men de ønsket å utvide med noen som kunne bidra med sang. Følgelig har vi i flere år øvd inn et repertoar med både gamle og nyere cover-låter innen sjangeren melodiøs rock, og vi har hatt noen opptredener i lokalmiljøet. Gruppa skal ha stor takk for at de har trodd på meg og gitt meg muligheter og inspirasjoner som jeg har vokst på.

Om lanseringen​

Selv om jeg har laget noen sanger tidligere, ble det først under Corona-pandemien med mye hjemmekontor og forbud mot å møtes i større grupper (og følgelig ingen ukentlig øving med musikkgruppa), hvor jeg begynte å lage sangtekster og komponere låter. Det er fire av disse som nå lanseres, og flere er under arbeid. Jan og Erling har for øvrig gitt ut fire cover-låter under navnet Børum Brygg (se Spotify) der de har «tråkka spor» som jeg kan følge. Jan og Erling har tidligere spilt i den lokale gruppa Roxy Band på 1980-tallet. Etter dette har Erling skapt seg et imponerende profesjonelt hjemmestudio på Snarum, noe som har vært en svært viktig arena for innspilling og miksing av låtene.

Det har vært avgjørende å få med profesjonelle folk på laget. Ole Ask (www.oleask.com) er en etablert artist, hjemmehørende i Vikersund, og han har vært en svært velvillig og idérik produsent, i tillegg til å ha bidratt musikalsk. Lars Lind (www.larslind.com) er også en etablert artist fra nabobygda Åmot som har gjort en ypperlig jobb med masteringen av låtene. Håkon Skagen (bratsj og saksofon) og Tone Martha Eriksen (piano og sang) er musikkpedagoger som har bidratt til å løfte den musikalske kvaliteten betydelig.